Øivind Bratberg

Førstelektor, institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Den 1. januar 2021 trådte Storbritannias utmelding av EU omsider i kraft. Uken før ble partene enige om handelsavtalen som skal ivareta det fremtidige forholdet. Det markerte slutten på et år der britenes medlemsvilkår fortsatte som før mens partene forhandlet om utenforskapet.

Handelsavtalen mellom EU og Storbritannia er en vidtrekkende frihandelsavtale, men sammenlignet med sømløse handelsvilkår innenfor EUs indre marked er den et stort steg tilbake. Den sikrer toll- og kvotefri adgang for industrivarer.

Men handel med tjenester sier avtalen lite om, og finanssektoren i London lever i uvisse med tanke på fremtidige sertifikater og markedsadgang i Europa. Det innføres veterinærkontroll for handel med sjømat og andre matprodukter.

Forsinkelser for trailere som krysser den engelske kanal forventes å hemme handelen også over tid. Og endelig må borgere som krysser grensen belage seg på helseforsikring samt visum og arbeidstillatelser for de som skal jobbe.

Det som nå venter er de faktiske konsekvensene.

Øivind Bratberg, Universitetet i Oslo

Hva så med Norges handelsforhold til Storbritannia? Norske myndigheter ønsker en handelsavtale som på de fleste områder vil speile hva britene forhandler seg frem til med EU. Avtalen forventes ferdigforhandlet i løpet av våren 2021, og inntil da sørger en midlertidig overgangsavtale for varehandel uten toll.

Men mange andre områder av vårt handelsforhold er stilt tilbake til WTO-vilkår, noe som betyr nye knuter på tråden for tjenestehandel og investeringer. For arbeidstagere og studenter med oppstart i 2021 har allerede den nye virkeligheten slått inn.

Forhandlingene mellom EU og Storbritannia sto lenge i stampe over spørsmål som fiskerirettigheter og like konkurransevilkår. På begge områder lyktes partene i å finne egnede kompromiss, og avtalen tok dramaet ut av Brexit. Det som nå venter er de faktiske konsekvensene.

For norsk økonomi er markedsadgang for gass og sjømatprodukter av største viktighet, og avtalen for sjømat især vil granskes nøye.

Øivind Bratberg, Universitetet i Oslo

Den britiske regjeringen har balansert mellom ønsket om å bli en fri aktør på det globale markedet og ønsket om en effektiv handelsavtale med EU. Handelsavtalen har latt det spørsmålet bli hengende i luften.

Britene har skaffet seg handlingsrom, for eksempel knyttet til EUs felles standarder for miljø og arbeidstakerrettigheter. Men der handlingsrommet benyttes kan det også bety nye handelsbarrierer i avtaleverket med EU.

For norsk økonomi er markedsadgang for gass og sjømatprodukter av største viktighet, og avtalen for sjømat især vil granskes nøye.

Men vårt handelsforhold til Storbritannia er også en myriade av små kontakter og relasjoner der Brexit vil merkes i form av små hindre, flere skjema og mer byråkrati.

Les flere kommentarer om internasjonale spørsmål