Målene om utslippskutt fra land er regulert gjennom Parisavtalen. Men siden ingen land «eier» den internasjonale skipsfartens utslipp, reguleres kuttene for skipsfarten gjennom FN-organisasjonen International Maritime Organization (IMO).

IMO vil halvere CO2-utslippene fra skipsfarten innen 2050, sammenlignet med 2008. I praksis innebærer det utslippskutt per skip på 70-90 prosent, avhengig av veksten i verdensflåten innen 2050.

For å nå et så ambisiøst mål må det raskt etableres effektive virkemidler som utvikler, skalerer og distribuerer alternative klimanøytrale energiløsninger. Særlig haster det med gode alternativer for de lengste seilasene, som også har de største utslippene.

Det gjenstår kun et tiår til å utvikle og skalere klimanøytrale og lønnsomme løsninger.

Den norskkontrollerte utenriksflåten har satt seg svært høye ambisjoner, med mål om å være klimanøytrale i 2050. Siden skip har lang levetid, må rederiene kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030 og fremover.

Det betyr at det gjenstår kun et tiår til å utvikle og skalere klimanøytrale og lønnsomme løsninger. For å få til det behøves det rammevilkår som stimulerer til investeringer i ny og klimavennlig teknologi.

EU og IMO arbeider med hver sine klimatiltak. EU ønsker å innlemme skipsfarten i det europeiske kvotehandelssystemet, og IMO vil fra 2023 innføre en kombinasjon av tekniske og operasjonelle krav.

Ambisjonene om å iverksette tiltak som stimulerer til lavere utslipp er gode, men forslagene har også sine svakheter.

Se også

Norsk skipsfart klimanøytral innen 2050

For å få fart på skipsfartens utslippsreduksjon mener Norges Rederiforbund at den internasjonale skipsfarten raskt må gå sammen om å fremme en effektiv markedsmekanisme som både gjør det lønnsomt å utvikle nye løsninger, investere i ukjent teknologi og utligner prisen mellom alternative drivstoff og dagens drivstoff, slik at det blir kommersielt mulig å benytte klimanøytrale alternativer.

Et slikt tiltak kan finansieres av industrien selv. Modellen kan være en pris på drivstoff for alle som bunkrer fossilt brensel, uansett hvor i verden det skjer. Rett og slett en «pris på pumpen» slik vi kjenner fra trafikken.

Pengene må gå tilbake til næringen gjennom tilskudd for å dekke merkostnadene for å investere i ny, ukjent og kostbar utslippsreduserende teknologi. Midlene kan også brukes til å etablere prisutligningsmekanismer som sikrer at prisen for en alternativ klimanøytral energiløsning ikke er dyrere enn ordinært fossilt drivstoff.

Det blir umulig å nå ambisiøse klimamål uten vilje til å tenke nytt og utradisjonelt.

Mange vil hevde at dette er vanskelig eller umulig å få til, fordi avgiftspolitikken tilhører det enkelte lands finansdepartement.

Men det blir umulig å nå ambisiøse klimamål uten vilje til å tenke nytt og utradisjonelt om virkemidler vi vet virker raskt og effektivt – også på internasjonalt nivå.