Espen Barth Eide

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet

Få næringer er så direkte berørt av geopolitiske endringer som skipsfarten. En velfungerende verdensøkonomi kommer ikke av seg selv. I tre tiår har vi nytt godt av et globalisert handelsregime.

Den kalde krigens slutt, og ikke minst Kinas inntreden i WTO, førte til at verden i stadig større grad ble én. Global vekst førte til økt transport på havene, og en ikke liten del av denne går på norsk kjøl.

Den liberale orden tjente Norge usedvanlig vel. For en liten, åpen økonomi som vår er det særlig viktig at vi også i fremtiden lykkes med å sikre en åpen, regelbasert internasjonal orden.

Med president Joe Biden på plass får vi igjen et USA som setter venner og allierte først, og som tror på verdien av internasjonalt samarbeid.

Espen Barth Eide, stortingsrepresentant (AP)

Vi ser nå tiltakende spenninger, ikke minst mellom USA og Kina. USA anklager Kina for å ta seg til rette; at de utnytter de av spillets regler som passer dem selv, men uten å respektere prinsipper som fri konkurranse eller immaterielle rettigheter.

Sett fra Kina ser det motsatt ut; først invitertes man inn i Vestens kapitalistiske system, og når man så faktisk lykkes der, så blir man kritisert for det også. Striden om leveranser til 5G-nettet er bare toppen av et mye større isfjell.

Grunnleggende sett kan man se dette som en spenning mellom «Vesten og resten». Under Donald Trumps fire år i Det hvite hus ble imidlertid samholdet innad i Vesten satt på alvorlig prøve. «America First» svekket USAs tradisjonelle rolle som systembærer. EU og USA drev hver sin vei i handels-, klima- og sikkerhetspolitikken.

Med president Joe Biden på plass får vi igjen et USA som setter venner og allierte først, og som tror på verdien av internasjonalt samarbeid. Dette vil styrke fellesskapet innad i Vesten, noe vi som et transatlantisk orientert europeisk land bør være glade for.

Samtidig betyr ikke dette at de geopolitiske spenningene mellom USA, Kina og Russland derved blir bilagt – faktisk kan det vise seg stikk motsatt. Den nye amerikanske administrasjonen har signalisert en vel så tydelig vilje til å ta oppgjør med både Kina og Russland – men denne gang med økt vekt på alliansebygging med likesinnede demokratiske land.

Både europeiske og asiatiske land blir oppfordret til å ta stilling. Mange vil i utgangspunktet vegre seg; da kostnaden med å legge seg ut med den ene eller andre siden oppleves som ganske stor. Men det vil også koste å ikke gjøre det.

På vei inn i 2020-årene blir Norges kanskje viktigste utenrikspolitiske oppgave å gi vårt bidrag til forsvaret for en forutsigbar internasjonal orden.

Espen Barth Eide, stortingsrepresentant (AP)

Det er en reell risiko for en utvikling der vi igjen ender opp med flere parallelle økonomier, snarere enn én. Ikke nødvendigvis som en ny kald krig, men som form av en verden preget av alternative interessesfærer, som konkurrerer om økonomisk, teknologisk og politisk makt.

I historiens lys er dette faktisk en mer alminnelig tilstand enn den korte epoken av vestlig omnipotens som åpnet seg da Sovjetunionen la ned seg selv. Historien, skulle det vise seg, var ikke slutt like vel.

Det er alvor nå. På vei inn i 2020-årene blir Norges kanskje viktigste utenrikspolitiske oppgave å gi vårt bidrag til forsvaret for en forutsigbar internasjonal orden, og til å styrke og fornye de normene og institusjonene som holder den oppe.

Da må vi klare å holde to tanker i hodet samtidig. Vi må stå sammen med våre nærmeste i forsvaret av rettsstat og demokrati, samtidig som vi trenger et styrket globalt samarbeid på de mange spørsmålene som bare kan løses om alle er med.

Ikke minst bør dette gjelde det som binder verden sammen – havet. Det er knapt noe felt hvor Norge både har større troverdighet, mer relevant erfaring eller sterkere interesser i utfallet enn her. En helhetlig utenriks-, handels- og klimapolitisk satsing på hav – i alle dimensjoner – bør derfor stå høyt på agendaen.

Det blir i sannhet noen interessante år for Norge som ferskt medlem av FNs Sikkerhetsråd.

Les flere kommentarer om internasjonale spørsmål: