Næringen sysselsetter nærmere 83 000 mennesker i Norge og årlig skapes verdier for 144 milliarder kroner. Norge har en komplett maritim klynge, med internasjonalt ledende aktører innen de fleste virksomhetsområder.

Kjernen i denne klyngen er rederiene. Det er den største delen av maritim næring, målt i både verdiskaping og sysselsetting. 

Langsiktighet og stabilitet sikrer norsk eierskap

Norske rederier skaper store verdier, og representerer en av våre viktigste eksportartikler. De driver verdensomspennende aktiviteter på alle verdens hav, i skarp global konkurranse.

Norges Rederiforbund arbeider for at det skal være attraktivt å eie og drive rederivirksomhet fra Norge. Uten norske rederier mister den maritime næringen den viktigste innovasjons- og nyskapingsdriveren.

Myndighetsbestemte rammebetingelser for privat eierskap i og fra Norge er svært viktige for rederiene og deres eiere. Attraktiviteten til Norge som maritimt lokaliseringsland handler om at rammebetingelsene må være stabile, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige.

Avvikling av formuesskatten bidrar til norsk privat eierskap

Et særtrekk ved den norske rederinæringen er at den har et svært høyt innslag av private norske eiere. Formuesskatten svekker konkurransedyktigheten til dette eierskapet ved at den systematisk diskriminerer norske eiere til fordel for utenlandske eiergrupper og offentlig eide selskaper.

Formuesskatten tapper bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon, omstillingstiltak og nye arbeidsplasser. I tillegg ilignes formuesskatt regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet, noe som gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider. Dette har vi sett flere eksempler på i 2020, som ble et særdeles krevende år for norsk næringsliv.

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av den maritime verdiskapingen i Norge. De siste års reduksjoner i formuesskatten er et viktig skritt i riktig retning for å styrke rammebetingelsene for privat norsk eierskap. Det er innført et skille mellom arbeidende kapital og ikke-arbeidende kapital.

Det viktigste som kan gjøres for å styrke tilgangen til kompetent og tålmodig kapital og skape muligheter her i Norge, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Hele 94 prosent av rederiene svarer at fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital er viktig for å sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk privat eierskap.

Særnorsk inngjerding utfordrer konkurransekraften til rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er viktig for å gjøre det attraktivt å satse i Norge. Norge har en internasjonalt konkurransedyktig rederiskatteordning som sikrer forutsigbarhet og grunnlaget for drift. Det er likevel behov for å videreutvikle dagens ordning slik at den henger med i utviklingen vi ser i de andre europeiske ordningene.

Slik rederiskatteordningen er innrettet i dag kan ikke skip benyttes til andre aktiviteter enn de som kvalifiserer for rederibeskatning. Dette er regulert av statsstøtteregelverket, men i noen tilfeller vil de andre aktivitetene utgjøre en liten del av skipets totale aktivitet.

For eksempel kan et rørleggingsfartøy som legger rør på havbunnen ikke brukes til vedlikehold av de samme rørene. Da regnes aktiviteten som stasjonær og ikke som del av transport, og skipet må tas ut av rederiskatteordningen. Alle skipets inntekter det året, også de fra rørlegging skattlegges da ordinært.

Inngjerdingen hindrer at skip i ordningen kan benyttes til å utføre enkelte typer oppdrag. I tillegg velger enkelte rederier å legge eierskapet til skipene i andre europeiske rederiskatteordninger med større fleksibilitet.

Inngjerdingen må endres, slik at rederibeskattede skip kan benyttes også til oppdrag som skattlegges ordinært. En slik endring av ordningen gir ingen skattefordel, men sikrer at rederibeskattede fartøy i den norske ordningen kan benyttes til flere typer oppdrag enn i dag. Alle andre europeiske rederiskatteordninger har i dag løsninger som tillater dette.

Dette kan løses ved å innføre delt regnskap.

Økt konkurransekraft for norske sjøfolk

For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, er en konkurransedyktig refusjonsordning avgjørende. Et stort flertall av rederiene sier det er sannsynlig at de må erstatte norske sjøfolk med utenlandske dersom refusjonsordningene for norske sjøfolk svekkes vesentlig.

Refusjonsordningen er en god investering i innovasjon og kompetanse. Rederiene melder også om at sjøbasert erfaring er viktig kompetanse i sine landorganisasjoner. Rederiforbundet er positive til regjeringens bedring av rammevilkårene for NIS gjennom lemping i fartsområdebegrensningene.

Samtidig er ikke den gjeldende refusjonsordningen for skip registrert i NIS like konkurransedyktig som tilsvarende ordning for NOR, og bør styrkes gjennom økt refusjonssats.

En mer konkurransedyktig ordning vil bidra til å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. I tillegg vil rekrutteringen også styrkes gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Aktiv maritim politikk fører til innflagging

Som skipsfartsnasjon er det viktig for Norge å ha en stor andel av flåten under nasjonalt flagg. Det er med på å opprettholde og videreutvikle kompetansen til sjøfartsadministrasjonene i Norge. Det er også svært viktig for Norges gjennomslagskraft i internasjonale fora som IMO.

Erfaringene viser at den viktigste faktoren for valg av NIS fremfor utenlandske registre er at rederiene har stabile og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Som følge av en offensiv maritim politikk de siste årene, har nærmere 170 skip flagget inn til norsk register de siste fem årene. I medlemsundersøkelsen oppgir rederiene at de vurderer å flagge inn 61 skip til norsk register, NOR eller NIS, fordelt på 31 deep sea-skip, 9 short sea-skip og 21 offshore service-fartøy.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital
  • Sikre en konkurransedyktig rederiskatteordning og endre den særnorske inngjerdingen i rederiskatteordningen
  • Åpne for adgang til å bruke NIS på områder der det i dag ikke er rederier som har skip i NOR, for eksempel bøyelastere som opererer på norsk sokkel
  • Videreutvikle og forbedre tilskuddsordningen for sjøfolk på skip i NIS
Se også

3. Energinasjonen Norge