I få næringer er dette like tydelig og viktig som i den maritime næringen. For å lykkes med det, trengs ferdigheter, kompetanse og kunnskap.

Vi trenger utdanningsinstitusjoner som er i front, med godt teknisk utstyr, oppdatert kompetanse blant lærerne og at digitale ferdigheter integreres som en del av utdanningsløpet. Det betyr at finansieringen av teknologiske og maritime fag må styrkes, og arbeidet med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i utdanningsinstitusjonene må fortsette.

Norge trenger et fleksibelt og skalerbart utdanningssystem der det satses både på fag- og høyskole/universitet og der det sikres gode overgangsordninger mellom disse.

Maritim operativ kompetanse er verdifull

Erfaringsbasert kompetanse er en viktig drivkraft for fremtidig teknologiutvikling, for innovasjon og for vekstkraften til en verdensledende maritim klynge.

Rederiene er samstemte om at teknisk kompetanse og operasjonell erfaring fra sjø vil være blant de viktigste for dem de neste ti årene. Samtidig tror de samme kompetanse blir vanskeligst å oppdrive.

Stort behov for digital kompetanse

I undersøkelsen rapporterer nesten 80 prosent at IT og digital kompetanse vil være viktigst for deres virksomhet de kommende årene, og 40 prosent mener at denne kompetansen vil være vanskelig å oppdrive.

Uten riktig kompetanse er det vanskelig å utnytte potensialet som ligger i digitalisering. Det er derfor helt avgjørende at digital kunnskap og kompetanse inkorporeres i utdanningsløpet.

Styrket finansiering sikrer høyere kvalitet

For å opprettholde kvalitet i høyere utdanning må basisfinansieringen ligge på et riktig nivå. For maritim operativ utdanning har finansieringen vært for lav over lang tid. Maritim utdanning må løftes til kategori C, hvor vi finner realfag, teknologi og fiskerifag.

Samarbeidsprosjektet MARKOM2020 har de siste ti årene spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim utdanning. Prosjektet har bidratt til å utvikle et helhetlig utdanningsløp fra fagskole via bachelor- og masterutdanninger til maritim forskning med doktorgradsprogram innen nautiske operasjoner. En langsiktig videreføring av denne satsingen er helt avgjørende for videre styrking av de maritime profesjons- og fagskoleutdanningene.

Lærling- og kadettbehovet vedvarer

Bedriftene rapporterer om at behovet for lærlinger og kadetter vil være uforandret de neste fem årene. Over 40 prosent av short sea-rederiene sier/svarer at det vil være et økt behov for lærlinger og kadetter.

Lære hele livet

Både skip og landindustri blir mer spesialisert, og oppgavene som skal utføres vil kreve kompetanse det ikke er gitt at man har fått gjennom utdanning eller erfaring. Det er derfor avgjørende at det eksisterer et godt tilbud av relevant etter- og videreutdanning.

Universiteter og høgskoler sliter i dag med å tilby etter- og videreutdanning som tilfredsstiller næringslivets og enkeltindividers behov for korte kurs og moduler av høy faglig kvalitet og relevans.

Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at både institusjonene og bedriftene prioriterer etter- og videreutdanning.

Norges Rederiforbund oppfordrer regjeringen til å:

  • Innplassere maritim utdanning i kostnadskategori C i finansieringsmodellen
  • Sørge for at forskerutdanningen Nautiske Operasjoner får tildelt faste PhD-plasser til å styrke utdanningen
  • Fortsette kvalitetshevingen i maritim utdanning gjennom en langsiktig videreføring av MARKOM2020
  • Opprette en ny bred satsing på maritim utdanning og kompetanse med særlig fokus på digitalisering og ny teknologi
  • Utrede hvordan man kan tilpasse dagens regelverk og finansieringssystem i universitet- og høgskolesektoren for å stimulere til livslang læring
  • Utrede verktøy og incentiver for at både virksomheter og den enkelte investerer i kompetanse og utdanning
Se også

8. Globale spørsmål