En global næring er avhengig av et globalt regelverk. Rederiforbundet jobber derfor for globale regler utformet gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO og FNs arbeidsorganisasjon ILO.

Majoriteten av omsetningen kommer fra utlandet

Medlemsundersøkelsen viser at norske rederiers inntekter fra markeder utenfor Norge utgjorde omtrent 155 milliarder kroner i 2020. Det er 71 prosent av den totale omsetningen i næringen det året.

I 2021 ventes en vekst i de utenlandske markedene på 6,5 milliarder kroner. Da vil utenlandsandelen av omsetningen til rederiene utgjøre 72 prosent. Dette illustrerer i høyeste grad at maritim næring er global.

Særlig deep sea-rederiene har en stor andel av sine inntekter fra utenlandske markeder, med om lag 100 milliarder kroner i 2020 og en forventning om 104 milliarder kroner i 2021. Det utgjør hele 94 prosent av deep sea-rederienes totale omsetning.

Den norske skipsflåten er verdens fjerde største målt i verdi, og selskapene har sterke posisjoner verden rundt. Rederiene vekter særlig Kina, etterfulgt av Storbritannia, USA og Tyskland som viktige utenlandsmarkeder. Samtidig sier fire av ti bedrifter at det norske markedet er det viktigste enkeltmarkedet. Offshore service-segmentet og riggselskapene henter over halvparten av sin omsetning fra det norske markedet.

Se også

Globale interessesfærer eller en liberal verdensorden?

Proteksjonisme og handelskrig

I en tid hvor globaliseringen i økende grad utfordres av regionale fremstøt, nasjonale interesser og proteksjonistiske krefter er det avgjørende å støtte opp om internasjonal rettsorden og multilaterale styringssystemer. Særlig deep sea-rederiene merker de negative effektene av proteksjonisme, hele 72 prosent sier at det påvirker dem negativt eller svært negativt.

Norske myndigheter må arbeide for frihandelsavtaler med land tilsvarende de EU inngår avtaler med, og prioritere forhandlinger med Kina og Storbritannia

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Fortsatt bidra til regelverksutvikling i IMO og arbeide for harmonisert global implementering og uniform praktisering av internasjonale regler
  • Være en tydelig stemme mot proteksjonistiske strømninger i utenlandske markeder
  • Fremforhandle frihandelsavtaler med land tilsvarende de EU inngår avtaler med, herunder prioritere bilaterale handelsavtaler med Kina og Storbritannia
  • Fortsette å støtte opp om WTO som den sentrale multilaterale organisasjonen for global handel og handelspolitikk, gjennom å bidra i reformarbeidet
Se også

9. Europa