På samme måte som vannkraft, olje og naturgasser har vært en avgjørende forutsetning for oppbyggingen av velferdsstaten og arbeidsplasser, bør fornybar energi være det neste kapittelet i historien om energinasjonen Norge.

Store, grønne muligheter

Dersom Norge skal ta en tydeligere rolle i endringene i energimarkedene bør vi i prinsippet gjøre det like lønnsomt å investere i fornybar energi som fossil energi.

Rederiforbundets medlemmer ser kommersielle muligheter ved at Norge tar lederskap på utviklingen av nye løsninger i stor skala. Reduserte utslipp fra langtransport og andre industrielle utslipp henger tett sammen med energitransisjon og vekst i etterspørsel av fornybar energi samt karbonfangst og lagring.

Den betydelige og svært verdifulle utnyttelsen av norske energiressurser har blitt realisert takket være kloke og forutsigbare reguleringer og rammevilkår fra norske myndigheter. Det er også avgjørende for å realisere klimamålene.

Vindkraft til havs – nytt kapittel for energinasjonen Norge

Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta lederrollen i utviklingen av flytende havvind. Dette er en energikilde med stort potensial for alle land i verden med bratte sokler og store havdyp.

Havvind er ikke fremtidsvyer – havvind er noe Rederiforbundets medlemmer allerede er i gang med. Det er betydelige leveranser fra norsk industri og rederinæring inn mot bunnfast havvind i dag. Om lag 30 prosent av rederiene oppgir at de har omsetning knyttet til havvind, 6,3 milliarder kroner. Dette er forventet å øke til syv milliarder i 2021.

Det er særlig offshore service-rederiene som ser muligheter i havvindmarkedet. I overkant av halvparten av rederiene i dette segmentet har aktivitet innen havvind. Innen fem år vil denne andelen øke til to av tre offshore service-rederier.

Norskbasert havvindindustri kan potensielt omsette for nærmere 85 milliarder kroner i 2050. Det er positivt at regjeringen åpner områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for vindkraft til havs den 1. januar 2021. Dette gjør at næringen kan ta i bruk norsk sokkel som testarena for å utvikle ny teknologi og grønne løsninger.

Åtte av ti mener et hjemmemarked er avgjørende

Norges Rederiforbund mener det er på høy tid at norske myndigheter fastslår en ambisjon for norsk havvindindustri og legger til rette for at konkurransefortrinnet den norske maritime klyngen besitter kan tas i bruk. 80 prosent av Rederiforbundets medlemmer mener et hjemmemarked for flytende havvind er en forutsetning for å være i stand til å konkurrere internasjonalt.

Prosjekter skaper aktivitet

Bedre tilgang på prosjekter trekkes frem som den viktigste faktoren for videre vekst i havvindmarkedet, i tillegg til bedre lønnsomhet og tilgang på kapital.

Det må etableres et rammeverk som sikrer et bredt aktørmangfold på sokkelen, blant annet gjennom kvalitative tildelingskriterier og ikke rene auksjoner, og at det må gis økonomiske rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i havvind i Norge.

Myndighetene bør tallfeste en målsetting for etablering av kommersiell havvindproduksjon på norsk sokkel og for norske leveranser til havvindmarkedet. Det bør være en målsetting at det er installert tre gigawatt kapasitet på norsk sokkel innen 2030.

Et mål på ti prosent andel for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030 anser vi som både realistisk og ambisiøst.

For næringen haster det å sikre grunnleggende nasjonale rammebetingelser for å realisere vindkraftutbygging til havs – og et nytt norsk industrieventyr.

Se også

EUs havvindssatsing er godt nytt for Norge

Over halvparten av inntektene stammer fra norsk sokkel

Norge er verdens mest avanserte maritime offshorenasjon, med verdens nest største flåte av offshoreskip og rigger. Olje- og gassressursene vil i mange tiår fremover skape store verdier og inntekter for fellesskapet og bidra til å sikre arbeidsplasser, verdiskaping og velferd over hele landet.

Norske rederier hadde 113 milliarder kroner i total omsetning fra petroleumssektoren i 2020. Dette utgjør en andel av de totale inntektene for rederiene på 52 prosent. Riggselskapene får alle sine inntekter fra petroleumssektoren.

Offshore service-rederiene har 87 prosent petroleumsrelaterte inntekter i 2020. Deep sea-rederiene rapporterer at en fjerdedel av inntektene deres er tilknyttet leveranser til olje- og gasselskaper og offshore leverandørindustri, mens det tilsvarende tallet for short sea-rederiene bare er syv prosent.

Koronatiltakspakkene treffer ikke godt nok

Oljeprisfallet i 2014 gikk hardt utover offshore-rederiene og riggselskapene. Like før koronapandemien traff var det høyere aktivitet og en forsiktig optimisme blant selskapene.

Offshoresegmentene har imidlertid fremdeles en krevende situasjon med høye opplagstall, lave rater og kort tidshorisont på inngåtte kontrakter. Situasjonen er ikke bærekraftig, og offshoresegmentene kan også i 2021 bli preget av ytterligere restruktureringer og refinansieringer.

Åtte av ti mener at pandemien vil medføre operasjonelle utfordringer i 2021, mens ingen av respondentene mener det ikke vil påvirke dem. Per januar 2021 er 144 offshoreskip i opplag. Samtidig mener 76 prosent av offshore service-rederiene og 62 prosent av riggselskapene at de politiske tiltakspakkene har vært til liten eller ingen hjelp.

På den andre siden forteller flere av medlemsrederiene at koronatiltakene i petroleumsskatteregimet er ventet å gi effekt i løpet av de to neste årene.

Fortsatt stabilitet er viktig

Vi mener at norsk olje- og gassnæring må videreutvikles innenfor rammene av en strammere klimapolitikk. Kompetansen og utviklingskraften i petroleumsnæringen trengs også for å utvikle nye energinæringer på norsk sokkel som inkluderer havvind, hydrogen og karbonfangst og -lagring. For å sikre omstillingsevne er det avgjørende med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet i den maritime leverandørindustrien på norsk sokkel.

Forutsigbarhet og stabilitet rangeres av rederiene som den klart viktigste faktoren for å sikre en attraktiv norsk sokkel. Derfor må det holdes et jevnt og stabilt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både ved konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder. Et bredt aktørmangfold vil sikre en god konkurranse.

Havbunnsmineraler – nye ressurser for en grønn framtid

For å gjennomføre det grønne skiftet trengs det betydelige mengder av metallholdige mineraler. Norge er godt posisjonert til å ta del i denne utviklingen ved at vi har store sokkelområder, lang erfaring med ressursforvaltning og høyteknologiske miljøer innen olje og gass og maritim sektor.

Betydningen av å utvikle teknologi som muliggjør bærekraftig og skånsom drift blir viktig for å utvikle denne næringen.

Det er avgjørende med gode rammebetingelser for å realisere havbunnsmineraler på norsk sokkel. Det er usikkerhet knyttet til hvor de mest interessante ressursene finnes, hva de består av og hvor store ressursene er.

Derfor er kartlegging viktig for å få tilstrekkelig kunnskap som basis for en ressursvurdering, herunder å påvise de mest interessante kommersielle forekomstene. Myndighetene må følge opp åpningsprosessen og sikre attraktive og forutsigbare rammevilkår.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Opprettholde forutsigbarheten i tildelingen av nye områder for petroleumsaktivitet, både når det gjelder konsesjonsrunder og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)
  • Gjennomgå konkurransesituasjonen på sokkelen med sikte på å legge til rette for større aktørmangfold og sunn konkurranse
  • Føre en energipolitikk som bidrar til å gi tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige betingelser
  • Nedsette et hurtigarbeidende utvalg som skal foreslå rammevilkår som gjør det like lønnsomt å investere i fornybar energi som i fossil energi
  • Etablere infrastruktur for transport og lagring av CO2
  • Etablere en nasjonal målsetting for å utvikle Norge som havvind-nasjon, og innføre et mål om tre gigawatt installert kapasitet på sokkelen innen 2030
  • Etablere et rammeverk og konsesjonssystem som legger til rette for en rask og effektiv utvikling av et ledende hjemmemarked for havvind
  • Etablere en nasjonal sektoravtale om havvind mellom næringsliv på land og hav, sammen med myndigheter, virkemiddelapparat, forskningsmiljøer og øvrige deler av klyngen
  • Jobbe mot et internasjonalt forbud mot drivstofftyper som ikke er karbonnøytrale, fra 2050
  • Sikre at de offentlige virkemidlene gjennom Enova, Innovasjon Norge og eksportfinansieringsordningene stimulerer til fornyelse
  • Holde en aktiv dialog med EU for å sikre norske interesser i oppfølgingen av den nylig lanserte strategien for offshore fornybar energi i Europa
  • Følge opp igangsatt åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Sikre attraktive og forutsigbare rammevilkår, herunder skatteregler, som er viktige for utviklingen av havbunnsmineraler på norsk sokkel
Se også

4. Sjøtransporten