Hver dag anløper flere hundre norske skip europeiske havner. Disse frakter om lag 85 prosent av alt gods til og fra Norge. Sånn sett er det lett å forstå hvorfor short sea – også kalt «nærskipsfarten» – blir betraktet som industriens bro til Europa. 

For å styrke sjøtransportens konkurransekraft er det avgjørende at de ulike transportformene har like forutsetninger og konkurransevilkår. Sjøtransporten har et høyt avgiftstrykk, som blant annet innbefatter store utgifter til å dekke sikkerhets- og beredskapstjenester langs kysten.

Omfanget av disse tjenestene bestemmes av myndighetene, og kostnadene dekkes i all hovedsak av næringen. Denne frikoblingen mellom bestiller og betaler gjør at incentivene for effektivisering er nærmest fraværende.

Samtidig er navigasjonen stadig tryggere som følge av økt omfang av digitale sensorer og hjelpemidler. Flere navigatører gjennomfører lospliktige seilaser med farledsbevis som alternativ til los om bord.

Konsekvensene av dette har vært en vesentlig reduksjon i behovet for lostjenestene. Dessverre er dimensjoneringen av lostjenestene ikke redusert i takt med behovsreduksjonen, og avgiftstrykket holdes derfor høyt. 

Se også

Hydrogenskip i fast rute mellom Stavanger og Kristiansund

Det mest klimavennlige alternativet

Nærskipsfarten er det mest energieffektive transportalternativet for gods. Dette gjør at nærskipsfarten vil ha et konkurransefortrinn fremover, når etterspørselen øker etter løsninger som kan redusere klimautslippene. Å flytte gods fra vei til sjø reduserer klimautslippene vesentlig.

I tillegg vil færre lastebiler på veiene føre til vesentlig reduksjon i ulykker, veislitasje, lokale miljøutslipp og utslipp av mikroplast som følge av dekkslitasje. Sjøtransporten går heller ikke tvers igjennom lokalsamfunn og byer.

Næringen tar viktige grep for å redusere sine klimautslipp, for å oppfylle ambisiøse klimakrav nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Nærskipsfarten har det unike ved seg at skipene gjerne er relativt små, seilingsdistansene korte og havneanløpene hyppige.

Flere av rederiene opererer også i linjefart, med faste havner og gjentakende operasjonsmønstre. Dette gjør at nærskipsfarten er særlig godt egnet til å teste ut ny teknologi.

Med mindre skip og motorer og kortere seilingsdistanser har nærskipsflåten lavere energibehov. Det gjør den godt egnet til å teste ut overgang til lav- og nullutslippsdrivstoff, som hydrogen, biogass, elektrisitet og ammoniakk, samt kombinasjoner av disse. Med hyppige anløp åpnes det også for automatiserte og autonome løsninger.

Nye drivstoff må gjøres tilgjengelig i et kritisk antall havner slik at skipene er sikret tilgang. Behovet fra nærskipsfarten i fast linjefart på for eksempel Vestlandet kan danne ryggraden i et slikt forsyningsnettverk og utvides for å betjene andre skip.

Koordinering med andre lands myndigheter på andre sider av Nordsjøen kan utvide seilingsområdet til skipene og gjøre alternative drivstoff mer attraktivt.

Sjøtransporten må styrkes

Stortinget har fastsatt et mål om at 30 prosent av veitransporten som går over 30 mil, skal overføres til sjø og bane innen 2030. For å nå målsettingen må det iverksettes tiltak som styrker sjøtransportens relative konkurransekraft.

Nærskipsfartrederiene mener lavere avgifter, gebyrer og vederlag for sjøtransporten er det viktigste rammevilkåret for å styrke nærskipsfarten. Sjøtransporten er den eneste transportformen som selv finansierer størstedelen av sin infrastruktur.

Redusert avgiftstrykk vil styrke skipsfartens konkurranseevne mot andre transportformer, og være et viktig grep for å flytte gods fra vei til sjø.

66 prosent av rederiene oppgir at flåtefornyelse er viktig for å styrke nærskipsfarten. Den norske nærskipsflåten har i dag en snittalder på 21 år og behovet for flåtefornyelse er stort. På grunn av de lave marginene i dette segmentet er tilgang på kapital helt avgjørende for å realisere en flåtefornyelse.

Å erstatte aldrende skip med nye, mer effektive og grønnere skip vil også være et viktig bidrag til å nå klimamålene.

Incentivordning for godsoverføring er viktig for å styrke nærskipsfarten. Incentivordningen for godsoverføring fra vei til sjø ble lansert i 2017, og har vært et viktig bidrag i arbeidet med å flytte gods fra lastebil til skip. Det er et samstemt ønske fra næringen om at ordningen skal videreføres.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Utarbeide en nærskipsfartsstrategi som skal styrke nærskipsfartens konkurranseevne
  • Legge til rette for en grønn omstilling og fornyelse i nærskipsfarten, gjennom etablering av en toppfinansieringsordning, forbedringer i avskrivningssystemet for skip og støtteordninger for investeringer i klima- og miljøvennlige løsninger på skip
  • Videreføre og styrke tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø
  • Redusere og forenkle avgifts- og gebyrregimet for nærskipsfarten, gjennom å redusere losavgiftene
  • Effektivisere og modernisere lostjenesten, blant annet gjennom å utvikle mer robuste og høyteknologiske miljøer, samt fortsatt legge til rette for økt bruk av farledsbevis
  • Prioritere et kraftig løft i sjøtransportens infrastruktur, hvor det legges til rette for effektive og mer automatiserte havneoperasjoner
Se også

5. Forskning og innovasjon