Kun bestilling av skip med nullutslippsteknologi fra 2030

Sjøveien er den mest energieffektive transportformen for varetransport og den eneste realistiske måten å frakte store mengder gods over lange avstander. Siden skip har en levetid som overstiger 20 år må nullutslippsskip fases inn fra 2030 for å ha en klimanøytral flåte fra 2050.

Stor klimaoptimisme

Totalt 88 prosent av rederiene sier at de tror de vil være klimanøytrale innen 2050 i tråd med Rederiforbundets klimastrategi.

Til sammenligning viser Kantars klimabarometer for 2020 at 61 prosent av Norges befolkning tror at vi globalt vil lykkes med å redusere utslipp av klimagasser.

I Kantars undersøkelse trekker respondentene frem at “næringslivets mangel på interesse i å investere i klimatiltak” er viktigste årsak til at ikke forskning i større grad ligger til grunn for klimapolitikken. Rederiforbundets medlemsundersøkelse viser tvert imot at den maritime delen av næringslivet både investerer i og ønsker strengere klimatiltak.

Klimanøytral innen 2050

Nesten ni av ti rederier sier at de vil være klimanøytrale innen 2050 i tråd med Rederiforbundets klimastrategi. Kilde: BDO AS / Norges Rederiforbund

Nye drivstoffløsninger på skip

I medlemsundersøkelsen svarer 54 prosent at de vil vurdere hydrogen som energibærer for å nå utslippsmålene innen 2050, og nesten halvparten vil også vurdere el-hybridløsninger og ammoniakk.

Allerede i dag er flere i gang med grensesprengende prosjekter innen hydrogen, ammoniakk, biogass og elektrisitet. Over seks av ti rederier svarer at de er villige til å betale mer for klimavennlig drivstoff, og blant short sea-rederiene er tallet åtte av ti.

Drivstofftyper for å nå klimamålene

Drivstofftyper og energibærere rederiene vil vurdere for å nå utslippsmålene innen 2050.
Kilde: BDO AS / Norges Rederiforbund
Se også

«Viking Energy» blir første offshoreskip på ammoniakk

Barrierer for utvikling

Myndighetene kan bidra til å øke takten og omfanget av drivstoffrevolusjonen. Næringen peker på høye investeringskostnader, manglende teknologi og tilgjengelighet på alternativt drivstoff som de største barrierene i dag.

Det tok om lag 20 år fra det første LNG-drevne fartøyet var i drift til teknologien var kommersielt konkurransedyktig. Den tiden har vi ikke om vi skal nå de klimagassutslippsmålene som er satt av IMO, EU og ulike nasjonalstater, inkludert Norge.

Det er ofte store ekstrakostnader både til drift og investering i store teknologiskifter, særlig i tidlig fase. Når det gjelder fremtidens drivstoff for skipsfarten er det i tillegg usikkerhet knyttet til hvilke teknologier det skal satses på. I dette skiftet er det avgjørende med et samspill mellom rederier, vareeiere, tjenestekjøpere, og myndigheter.

Lengre kontrakter reduserer risikoen i slike investeringer, tilgang på infrastruktur for drivstoffet sikrer fleksibilitet og et virkemiddelapparat som bidrar til å redusere risiko i ny teknologi vil øke tempoet i skiftet til lav- og nullutslippsdrivstoff.

De største barrierene for bruk av alternativt drivstoff

Kilde: BDO AS / Norges Rederiforbund

Flåtefornyelse

Rederiforbundet la høsten 2019 sammen med LO, Norsk Industri og Kystrederiene frem en tiltakspakke for grønn flåtefornyelse. Formålet med tiltakspakken er å samle et sett med virkemidler som kan stimulere til fornyelse av nærskipsfartsflåten, med utvikling og bruk av ny teknologi.

Fornyelse kan for eksempel skje ved kontrahering av nybygg eller ved oppgraderinger av eksisterende skip. Kartleggingen viste stort behov for flåtefornyelse.

Et annet konkret tiltak som kan bidra til flåtefornyelse er innføring av et søknadsbasert fond for resirkulering av skip i opplag. Slik kan man både fjerne gammel og kostbar tonnasje, bidra til at norske verft får oppdrag og gjøre plass for investeringer i nybygg.

Et gjennomgående vilkår er at den nyere tonnasjen må være betydelig mer klima- og miljøvennlig enn tonnasjen som byttes ut. Ny tonnasje vil også være mer effektiv, noe som vil gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig.

Norges Rederiforbund oppfordrer myndighetene til å:

  • Bidra til den grønne fornyelsen av nærskipsfartsflåten gjennom gode støtteordninger, låneordninger og toppfinansieringsordninger på markedsmessige vilkår
  • Sikre at de offentlige virkemidlene gjennom Enova, NOx-fondet og Innovasjon Norge stimulerer til flåtefornyelse
  • Øke avskrivningssatsen for skip i nærskipsfart til 20 prosent, eller innføre startavskrivninger på for eksempel 25 prosent
  • Arbeide for økt løpetid for lånefinansiering av skip
  • Legge til rette for ny, energibesparende og utslippsfri teknologi, gjennom midler til forskning og utvikling, samt mellom- og toppfinansiering av konkrete pilotprosjekter
  • Prioritere teknologi som kan skaleres opp og bidra til utslippskutt for store skip på lange ruter
  • Stille strenge, klare og teknologinøytrale miljøkrav ved offentlige anskaffelser
  • Legge til rette for et mangfold av energitette drivstoff som hydrogen og ammoniakk samt bærekraftig biodrivstoff
  • Innføre en CO2-kompensasjon for skip som benytter LNG som drivstoff
  • Innføre utkoblbar tariff for skip som benytter landstrøm og ladestrøm
Se også

2. Aktiv næringspolitikk