Klyngen består av internasjonalt ledende selskaper som designer, bygger, opererer og omsetter skip, og leverer utstyr og tjenester. Med rederiene som drivere og innovatører i klyngen knyttet til gode FoU-miljøer, utdannes det kompetente mennesker til alle deler av næringen.

I løpet av 2020 har både verdiskaping og antall sysselsatte blitt redusert. Ferske tall viser at den samlede næringen sysselsatte rundt 82 500 personer i 2020, og bidro med en verdiskaping på 144 milliarder kroner. Fra toppåret 2014 til 2017 ble verdiskapingen redusert med over 25 prosent. I de påfølgende år økte verdiskapingen igjen, og 2020 lå an til å bli nok et år med vekst. Etter et helt år med en verdensomspennende pandemi, har denne veksten nå bremset. Oppdaterte tall tilsier nå et fall i verdiskaping på rundt åtte prosent for en samlet maritim næring.

Antall sysselsatte i næringen har blitt redusert med over 5 000 personer fra 2019 til 2020. Den største reduksjonen i sysselsatte er det verfts næringen som har tatt, med en reduksjon på ti prosent, samtidig som utstyrsleverandørene har hatt en reduksjon på rundt syv prosent. Rederier og leverandører av tjenester har hatt et noe mindre bortfall av sysselsatte på mellom fem og seks prosent.

Det er verdt å merke seg at permitterte er en del av denne statistikken, og at nedgangen i sysselsatte ville vært enda større uten disse med i datagrunnlaget. For maritim industri vil effekten av pandemien være mer langvarig negativ, uavhengig av videre smitteutvikling. I verste fall vil vi se et sysselsettingsnedtrekk på nesten 20 prosent ved utgangen av 2022 sammenlignet med 2019-nivå.

Ser muligheter i nye markeder

Norske rederier og maritime bedrifter har vært teknologiledende gjennom mange år. De står blant annet sentralt i den avanserte teknologiutviklingen av olje- og gassnæringen. Spesialfartøy, posisjoneringssystemer og styringssystemer er eksempler på områder hvor den norske næringen leder an.

Norske maritime selskaper bruker teknologi og kompetanse fra blant annet offshoreindustrien til å etablere seg i nye markeder. Denne kunnskapsoverføringen er avgjørende for å lykkes i andre havnæringer. Markedet for flytende havvind er et område hvor norske selskaper ser muligheter, og kan lede an. Flere selskaper har allerede investert i både fartøy og teknologi for å posisjonere seg i dette markedet.

I årene som kommer vil det åpne seg ytterligere muligheter for utvinning av fornybar energi, økt matproduksjon og høsting av andre naturressurser som for eksempel mineraler og medisiner. Også her har norske selskaper anledning til å ta en ledende posisjon.

Skipsfart er i økende grad del av komplekse internasjonale logistikksystemer, noe som krever avanserte databaser, overvåkingssystemer og kommunikasjonsformer. Det stilles også stadig høyere krav til sikkerhet og miljø, hvilket fører til kontinuerlige innovasjoner og teknologiutvikling, for eksempel knyttet til skipsdesign, fremdriftssystemer og ballastvann.

Norge er verdens fjerde største skipsfartsnasjon

Når man skal måle skipsfartsnæringens internasjonale posisjon, har det vært vanlig å ta utgangspunkt i lastekapasitet. Lenge var Norge verdens tredje største skipsfartsnasjon, etter Japan og Hellas, målt i samlet lastekapasitet. Lastekapasitet gir ikke alltid et riktig bilde av skipsfartsnæringens internasjonale posisjon og næringens verdiskaping. Det er flere grunner til det. Den viktigste årsaken er at størrelsen på et skips lasterom bare gir begrenset informasjon om dets innhold og verdi. Den norske flåten består i utstrakt grad av avanserte og kostbare fartøy som ikke er konstruert for å maksimere fraktevolumer, men for å utføre avanserte operasjoner.

Verdien på den samlede verdensflåten er i 2020 beregnet til 890 milliarder dollar. Dette er en nedgang på rundt seks prosent fra året før. Verdien på den samlede verdensflåten har vært stigende siden 2017, og på starten av 2020 anså man at verdensflåten ville fortsette å øke i verdi. Det har den ikke gjort, gjennom et år med både pandemi, oljeprisfall og varierende rateutvikling.

Norge ligger fortsatt på en fjerdeplass som året før. Kina, Japan og Hellas er de tre desidert største nasjonene etterfulgt av Norge og USA. I den norske flåten har offshoresegmentet høyest markedsverdi, og det er kun USA som har høyere markedsverdi på sin offshoreflåte. Anslag for 2021 tilsier at verdien av verdensflåten vil være tilnærmet uforandret, dette gjelder også for den norske skipsflåten.

Se også

Utenriksflåten