Det skjer en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i norske rederier i dag, finansiert av næringen med støtte fra norske og europeiske myndigheter. Samtidig er ikke virkemiddelapparatet rigget for å skalere opp nye løsninger og støtten forsvinner når teknologien anses som moden.  

– Vi ser stadig at ny teknologi blir utviklet og introdusert for markedet, men med en gang det begynner å bli tatt i bruk forsvinner støtten som gjør det mulig å rulle ut teknologien i stor skala. Dette sorte hullet i virkemiddelapparatet har blitt en klimabrems i omstillingen av norsk maritim næring, sier Solberg.  

For å tette hullet i virkemiddelapparatet mener Solberg man kan se til NOx-fondet. Næringen har svært gode erfaringer med å redusere NOx-utslipp gjennom teknologiutvikling støttet av NOx-fondet. Fra 2018 til nå har fondet gitt støtte til tiltak på om lag 2,7 milliarder kroner, som har bidratt til å kutte over 9000 tonn NOx og over 450 000 tonn CO2. 

NOx-fondet er en suksesshistorie som fortjener å få en oppfølger.

Harald Solberg, adm. dir., Norges Rederiforbund

NOx-fondet fortjener en oppfølger 

– NOx-fondet er en suksesshistorie som fortjener å få en oppfølger. Derfor mener vi at NOx-fondet bør få utvidet sitt ansvarsområde til også å dekke CO2-reduserende tiltak, der inntektene kan hentes fra økningene i CO2-avgiften, sier Solberg.  

Når skipsfarten etter 2023 vil bli innlemmet i EUs kvotesystem vil det bli betalt inn store summer til EUs kvotehandelssystem. Dette er snakk om flere milliarder kroner som norske myndigheter i stor grad får tilbake og som bør skytes inn i et CO2-fond for å bidra til teknologiutvikling og investeringer i CO2-reduserende investeringer.  

– I EU-land skal disse midlene fra kvotehandelssystemet gå til grønne tiltak. Vi mener Norge må sørge for at også de norske kvoteinntektene brukes til å realisere den grønne omstillingen av næringen, sier Solberg

Behov for differansekontrakter 

Et av de viktigste virkemidlene som også kan finansieres gjennom inntektene fra kvoter og CO2-avgift, er såkalte differansekontrakter. Dette er kontrakter som bidrar til å redusere prisforskjellen mellom tradisjonelt drivstoff og mer klimavennlige alternativer.  

– I en bransje med lave marginer og hard konkurranse er det avgjørende at prisforskjellene reduseres hvis man skal få fart på utviklingen. For å sette fart på det grønne skiftet, mener vi at midler fra CO2-avgiften og EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere differansekontrakter, sier Solberg.  

I en overgangsfase frem til prisene på alternativt drivstoff synker vil differansekontrakter bidra til at flere benytter seg av alternativt drivstoff, noe som igjen fører til raskere utbygging av infrastruktur for, og produksjon av, alternative drivstoff. Dette vil igjen kunne føre til et taktskifte i den grønne omstillingen i næringen.  

Store ambisjoner i næringen og hos myndighetene 

Rederiforbundets medlemmer har store ambisjoner på egne og næringens vegne. Så mange som 9 av 10 vil investere i klimanøytrale løsninger ved bygging av nye skip, og samtlige vil investere i teknologi som gir lavere utslipp enn konvensjonell teknologi.  

– Vi er inne i en stor omstilling av internasjonal maritim næring, der alle skal investere i grønne løsninger for morgendagens skipsfart. Både næringen, virkemiddelapparatet og myndighetene har et høyt ambisjonsnivå og engasjement for grønn skipsfart, og derfor har jeg store forventninger til hva vi kan få til de kommende årene, avslutter Solberg.