2021 var et maratonår for klimapolitikken i Europa. Straks halvveis inn i femårsperioden har Europakommisjonen gjort som den lovet: satt klima som førende for all annen politikkutvikling, etablert rammeverket Green Deal, oppjustert kuttmålene for 2030 og lagt frem en massiv regelverkspakke – Fit for 55 – som konkretiserer hva som skal til, og hvem som må bidra, for å nå målene.

Det er ikke en enkel øvelse. «It’s going to be bloody hard», sa EUs klimasjef Frans Timmermans da han presenterte pakken i juli 2021.

It’s going to be bloody hard

Frans Timmermans, EUs klimasjef

Skipsfarten er i søkelyset og blant sektorene som vil merke konsekvensene av de nye tiltakene. Skipsfarten skal inn i kvotesystemet ETS. Andelen alternative drivstoff skal økes. Det kommer krav om landstrøm og mulige endringer i energibeskatning. EUs taksonomi legger føringer for hvilke investeringer i skipsfarten som kan ansees som grønne.

For europeiske rederier er det aller viktigste innspillet at tiltakene må spille sammen og bidra til en konkret satsning på oppskalering av grønne teknologier. Det er også hovedbudskapet i 2022 når Europaparlamentet og medlemslandene skal jobbe videre med innholdet i Fit-for-55-pakken.

Når skipsfarten er fullt innfaset i ETS i 2026 vil næringen bidra med betydelige midler som bør øremerkes til omstilling i maritim sektor. Rederiforbundet har beregnet at bidraget fra den norske flåten fra 2026 kan utgjøre 200 millioner euro i året. Saksordfører i Europaparlamentet støttet i januar 2022 en slik tilnærming og foreslo at 75 prosent av bidraget fra skipsfarten går til et «Ocean Fund».