Pandemi medfører enorme utfordringer gjennom tap av liv, helsemessig belastning, tap av arbeidsplasser og store innstramminger i det vi kjenner som normalt samfunnsliv.

Hva kan vi lære av Covid-19-pandemien? Spørsmålet besvares i en evalueringsrapport utarbeidet fra et medlemsutvalg i Norges Rederiforbund. Rapporten gir et unikt innblikk i hvordan pandemien rammet skipsfartsnæringen.

Beredskap mot globale kriser handler mindre om konkrete forberedelser, og mer om kompetanse og verktøy for løpende håndtering

Jan Kristian Haukeland, leder av arbeidsgruppen og EVP i DOF Subsea

Rapporten slår fast at risiko for pandemi var godt kjent, men verken rederiene, Norges Rederiforbund eller myndighetene var forberedt på utfordringene som måtte håndteres. Til tross for dette er den overordnede erfaringen at pandemien er godt håndtert, målt på resultat i nasjonal sammenheng. Internasjonalt har det imidlertid vært store belastninger, særlig for sjøfolk som i sin natur må flytte seg på tvers av landegrenser og ulike smittevernrestriksjoner for å kunne utføre arbeidet sitt.

– Beredskap mot globale kriser handler mindre om konkrete forberedelser, og mer om kompetanse og verktøy for løpende håndtering, sier Jan Kristian Haukeland, leder av arbeidsgruppen og EVP i DOF Subsea. – Fellesskapet, med Rederiforbundet som nav, er en svært effektiv verktøykasse for beredskapen til næringen.

At opp mot 400 000 sjøfolk i lange perioder har vært strandet om bord på skip rundt i verden, uten mulighet til å komme seg hjem, er særlig alvorlig.

Jan Kristian Haukeland

Skips- og riggvirksomhet har med sitt globale kunde-, leverandør- og arbeidsmarked, en driftsmodell som er spesielt sårbar ved en pandemi. Rederier som opererer internasjonalt, akkumulerer risiko fra mange forskjellige kilder. Dette inkluderer også den økonomiske risikoen. Mange rederier har i all hovedsak vært nødt til å dekke merkostnadene fra pandemien selv.

– Den overordnede erfaringen er at Rederiforbundet og deres medlemmer har håndtert krisen godt. Samtidig har utfordringene vært store, og man har ikke lykkes med mannskapsbytter internasjonalt. Særlig alvorlig er det at opp mot 400 000 sjøfolk i lange perioder har vært strandet om bord på skip rundt i verden, uten mulighet til å komme seg hjem, sier Haukeland.

Rapporten peker på at det internasjonale samarbeidet mellom land brøt sammen, og arbeidet med IMO-protokollen gav ikke den uttelling man kunne forvente.

Samtidig har rederiene hatt god nytte av rederifellesskapet for å løse internasjonale utfordringer. Et godt eksempel på potensialet i Rederiforbundets nettverk internasjonalt er etableringen av test- og karantenesenteret på Manila. Også samarbeidet med Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet bidro til god håndtering av mange løpende utfordringer for rederiene.