Datakilder benyttet i denne rapporten er spesifisert i tekst, tabeller og figurer. Datakilder og metodikk er beskrevet nedenfor. Norges Rederiforbund har samarbeidet med BDO AS i analysearbeidet. Skipsmegler- og konsulentfirmaet Lorentzen & Stemoco har bidratt med en ekstern markedsanalyse til årets rapport. Det kommer frem i teksten hvor dette materialet er benyttet. På www.maritimpolitikk.no vil man finne markedsanalysen i sin helhet.

Spørreundersøkelse om rederienes fremtidsutsikter og rammebetingelser

Norges Rederiforbund gjennomførte en spørreundersøkelse hos egne medlemmer i perioden 4. til 18. januar 2022. Medlemmene fikk tilsendt et elektronisk spørreskjema hvor forventninger om utviklingen i økonomiske nøkkeltall, vekstmarkeder, kapital- og kompetansetilgang samt politiske rammebetingelser ble kartlagt. 92 av 123 aktuelle medlemsbedrifter svarte på undersøkelsen, noe som gir en responsrate på 75 prosent. Deltakerne i undersøkelsen er representative for medlemsmassen i Norges Rederiforbund, både med hensyn til flåtestørrelse og skipssegment. Materialet gir derfor et meget godt grunnlag for å kunne generalisere fra utvalg til populasjon. Nesten uten unntak er det eiere og bedriftsledere som har besvart undersøkelsen.

Beregning av rederienes omsetningsvekst i 2021 og 2022

BDO AS har tilgang på regnskapsdata for norske rederiers omsetning i 2020. I spørreundersøkelsen ble rederiene bedt om å oppgi omsetning i 2020, anslag for omsetning i 2021 og forventet vekst i omsetning for 2022 angitt i prosent. Siden BDO AS ikke har komplette omsetningstall for alle rederier i 2021, er disse beregnet på følgende måte:

  1. Rederienes egenrapporterte omsetning i 2020 er sammenlignet med informasjon fra offisielle kilder (herunder blant annet revisorbekreftet omsetning og rederienes egne årsrapporter, inkludert konsernregnskap) samme år. Dette for å vurdere om den egenrapporterte omsetningen i spørreundersøkelsen kan benyttes som grunnlag for å beregne omsetningen til den totale populasjonen av rederier i Norge
  2. Egenrapportering av omsetning i 2021 er justert for andelen av den totale omsetningen i hver av de fire rederigruppene som er inkludert i datagrunnlaget
  3. Prognosene for 2022 er beregnet ved å multiplisere 2021-omsetningen til hver medlemsbedrift med deres egenoppgitte vekst i 2022. Deretter er den estimerte omsetningen summert opp for de fire rederigruppene. Videre er den estimerte omsetningen justert for andelen av den totale omsetningen i hver av de fire rederigruppene som er inkludert i datagrunnlaget

Verdsetting av verdens skipsflåte

Menon Economics har estimert verdien av verdens handelsflåte fra 2001 og frem til i dag, fordelt på fjorten skipssegmenter og alle verdens land. Resultatene presenteres på et aggregert nivå, hvor segmentene er slått sammen til ti segmenter. Beregningene innad i hvert segment er basert på nybyggpriser, fraktrater, alder, antall skip, anslått levetid, bruttotonnasje og dødvekttonnasje.

Frem til i år er det IHS Markit sine data som er brukt for å beregne flåteverdien i tillegg til prisdata fra Clarksons Platou. Årets datagrunnlag er hentet fra Clarksons World Fleet Register. Disse to datakildene er ikke helt like og det medfører at resultatene i årets verdsetting er noe ulik fra tidligere år. Den største forskjellen i datagrunnlaget er at Clarksons har en bredere dekning av fartøy på tvers av nasjoner. Dette medfører at vi i årets rapport har færre manglende verdier til sammenligning med tidligere år. IHS Markit hadde rundt 11 000 fartøy med ukjent eiernasjonalitet, mens Clarksons kun har i overkant av 1 000 fartøy med ukjent nasjonalitet. Dette medfører at tonnasjedata på skipsnivå varierer på tvers av datakildene, men samtidig at årets data gir et mer komplett bilde. Cruiseskip er fjernet fra flåtetallene, og de historiske tallene er også justert for dette.

Koronapandemien har de siste to årene forårsaket store økonomiske utfordringer for den internasjonale forsyningskjeden innen frakt av gods. Utfordringene brer seg fra ineffektiv havnedrift til mangel på råvarer. Endringer i verdenshandelen har ført til en betydelig økning i fraktrater for container- og tørrbulkskip. Fraktratene for containerskip har de siste par årene vært opptil syv ganger så høye sammenlignet med 2019-nivået. Tilsvarende for tørrbulk ser man mer enn dobling i fraktrater1. Disse prisendringene gir derfor store utslag i flåteverdien, og er sentrale for å forstå den betydelige endringen fra 2021 til 2022. Vi ser imidlertid også en økning i flåteverdien ved å holde prisene faste med kun oppdaterte skipsdata, som igjen skyldes klassifiseringsforskjeller mellom Clarksons og IHS Markit.

 1) Clarksons Research – World Fleet Monitor Volume 13, No.1 (January 2022)   

Endring i datakilden, og dermed dekningsgrad, i kombinasjon med mer presis eierskapsinformasjon fører til sterke økninger i flåteverdien for noen nasjoner innen noen segmenter. Likevel baserer årets analyser seg på et sterkere datagrunnlag med færre usikkerhetsmomenter.

Norskkontrollert utenriksflåte – definisjoner og avgrensninger

Norges Rederiforbund fører egen statistikk over norskkontrollert utenriksflåte. Avgrensningene av skip som inngår i den norskkontrollerte utenriksflåten er basert på følgende prinsipper:

  • Alle skip som er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS)
  • Skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR), som seiler i utenriksfart
  • Skip under utenlandske flagg, tilhørende norskkontrollerte rederier (forutsetter norsk eierskap med 50 prosent eller mer), og som seiler i utenriksfart