Hver dag anløper flere hundre norske skip europeiske havner. Disse frakter om lag 85 prosent av alt gods til og fra Norge.

Et samlet storting har de siste årene vist stor vilje til å legge til rette for å flytte gods fra land til sjø. 30 prosent av veitransporten som går over 30 mil, skal overføres til sjø og bane innen 2030.

En slik godsoverføring gir blant annet reduserte klimautslipp, mindre veislitasje, færre ulykker og store samfunnsøkonomiske gevinster. For å nå målsettingen må det iverksettes tiltak som styrker sjøtransportens relative konkurransekraft.

Se også

Intervju med sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide: - En verdensmester kan alltid bli bedre

Avgiftsnivået må reduseres og forenkles

Sjøtransporten er eneste transportform som dekkes av så godt som alle kostnadene knyttet til infrastruktur og beredskap. Dette er en konkurranseulempe som de andre transportformene slipper. Avgiftene kan reduseres om vi får en mer effektiv drift av lostjenesten, og samlokalisering av sjøtrafikksentraler og losformidlingstjenesten. Dette vil styrke konkurransekraften til sjøfarten og bidra til å flytte mer gods fra land til sjø. Et realistisk mål bør være å halvere avgiftsbelastningen på næringen innen utløpet av 2030.

I tillegg til at avgiftsbelastningen er større, er også avgiftsregimet til sjøtransporten mye mer omfattende enn for blant annet vei. Sjøtransporten har mer enn dobbelt så mange avgifter og vederlag som sjøtransporten. Derfor må dette avgiftsregimet forenkles, slik at det blir færre og lavere avgifter samlet for sjøtransporten.

Tilskuddsordningen for godsoverføring må styrkes og endres

Det er nødvendig med en revidering og en styrking av tilskuddsordningen for godsoverføring for å nå Stortingets mål. Ordningen skal gi tilskudd til å opprette nye ruter som flytter gods av veiene og over på sjø. Bevilgningen til ordningen må økes.

Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at både støttebeløpet til det enkelte rederi og totalbevilgningen over statsbudsjettet er for lave til at det utløser nye, store prosjekter. I dag er støttebeløpet i ordningen begrenset til den samfunnsøkonomiske nytten av den antatte godsoverføringen de første tre årene.

Erfaringen fra ordningen viser at denne begrensningen gjør det krevende å realisere store prosjekter med store godsvolum, da kostnaden ved å etablere et nytt tilbud i svært mange tilfeller overstiger dette støttebeløpet.

Nasjonal transportplan må følges opp

Stortinget har pekt på at det er behov for bevilgninger utover Nasjonal transportplan for å nå de fastsatte godsoverføringsmålene. Til tross for dette foreslås det i statsbudsjettet for 2022 at sjøtransporten skal ha den laveste oppfyllingsgraden av vei, bane og sjø.

Dette følger et mønster som har befestet seg de siste 12 årene, der de faktiske bevilgningene i statsbudsjettene har ligget under eller langt under de statlige rammene som skissert i NTP. Til forskjell har de faktiske bevilgningene til jernbane og vei nesten konsekvent vært høyere enn forslått i NTP.

Norges Rederiforbund mener

  • Avgiftene for sjøtransporten må reduseres og forenkles for å styrke sjøtransportens konkurransekraft
  • Lostjenesten må effektiviseres og moderniseres, blant annet gjennom å utvikle mer robuste og høyteknologiske miljøer, samt fortsatt legge til rette for økt bruk av farledsbevis
  • Tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø må revideres og styrkes
  • Nasjonal transportplan må følges opp
Se også

Rederiforbundet: Skipsfarten er internasjonal