Norsk maritim næring sysselsetter nærmere 85 000 mennesker i Norge og skaper verdier for 154 milliarder kroner i året.

Se også

Sysselsetting og verdiskaping i hele landet

Norge er et av få land med en komplett maritim klynge. Klyngen består av internasjonalt ledende selskaper som designer, bygger, opererer og omsetter skip, og leverer utstyr og tjenester. Kjernen i denne klyngen er rederiene. De utgjør den største delen av maritim næring, målt i både verdiskaping og sysselsetting.

For maritim næring er konkurransedyktig rederiskatteordning, nettolønnsordning for sjøfolk og et attraktivt skipsregister de viktigste rammebetingelsene i en skarp internasjonal konkurranse.

Aktiv maritim politikk fører til innflagging

Som skipsfartsnasjon er det viktig for Norge å ha en stor andel av flåten under norsk flagg. Det er med på å opprettholde og videreutvikle kompetansen til sjøfartsadministrasjonene i Norge og styrker Norges gjennomslagskraft i internasjonale fora som IMO og FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon. Den viktigste faktoren for valg av NIS fremfor utenlandske registre er at rederiene har stabile og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge, samt en velfungerende norsk sjøfartsadministrasjon.

De siste fem årene har nærmere 200 skip flagget inn til norsk register. Dette er resultater av en forutsigbar norsk maritim politikk. I medlemsundersøkelsen oppgir rederiene at de vurderer å flagge inn 49 skip til norsk register, NOR eller NIS, fordelt på 22 deep sea-skip, 11 short sea-skip og 16 offshore service-fartøy i inneværende år. For å realisere og øke dette potensialet er det avgjørende at forutsigbarheten fortsetter.

 

Privat eierskap er viktig for innovasjon, sysselsetting og grønn omstilling

Attraktiviteten til Norge som maritimt lokaliseringsland handler om at rammebetingelsene samlet sett må være stabile, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige. Et særtrekk ved den norske rederinæringen er at den har et svært høyt innslag av private norske eiere.

Formuesskatten svekker konkurransedyktigheten til dette eierskapet ved at den systematisk diskriminerer norske eiere til fordel for utenlandske eiergrupper og offentlig eide selskaper.

Se også

Intervju med Paul-Christian Riiber: Privat eierskap gir velferd og grønn omstilling

94 prosent av rederiene mener det er viktig eller svært viktig å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk privat eierskap.

91 prosent av rederiene opplever at formuesskatten gir negative konsekvenser for investeringer og videre vekst i selskapet.

Halvparten av rederiene opplever at formuesskatten gir negative konsekvenser for grønn omstilling.

Formuesskatten tapper bedriftene for kapital som ellers kunne gått til investeringer i ny teknologi, tiltak for grønn omstilling og nye arbeidsplasser. I tillegg legges formuesskatten regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet, noe som gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider. Utbytte må ofte tas ut av bedriftene for å dekke eiernes utgifter til formuesskatt. Også dette tapper bedriftene for kapital.

Det viktigste som kan gjøres for å styrke tilgangen til kompetent og tålmodig kapital og skape muligheter her i Norge, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital.

Nettolønnsordningen sikrer norske sjøfolks konkurransekraft

For å sikre norsk operativ maritim kompetanse og bidra til rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, er en konkurransedyktig tilskuddsordning for sjøfolk avgjørende. Ordningen gir tilskudd basert på innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, avgrenset med et øvre utbetalingstak per person. Refusjonsordningen er en god investering i norsk innovasjon og kompetanse, og rederiene har stor nytte av denne sjøbaserte erfaringen i sine landorganisasjoner.

Se også

Regjeringen vil ha grønn omstilling i de blå næringene

Ordningen ble svekket i statsbudsjettet for 2022. Nesten 40 prosent av rederiene melder om at dette gjør at de nå vurderer å måtte erstatte norske sjøfolk med utenlandske.

Norske sjøfolk jobber først og fremst på norske skip. En mer konkurransedyktig ordning vil bidra til å sikre rekrutteringen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip. I tillegg vil rekrutteringen også styrkes gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.

Norske lønns- og arbeidsvilkår sender arbeidsplasser ut av landet

Regjeringen har satt i gang et lovarbeid som skal pålegge skip som seiler i norske farvann å betale norske lønninger, uavhengig av i hvilket land skipet er registrert.

Skip i internasjonal fart seiler over hele verden, med mannskap fra ulike land. Det vil ikke være mulig å skifte ut den internasjonale besetningen med norske sjøfolk for den korte perioden skipet befinner seg i norske farvann. Tvert imot vil høyere kostnader i norsk farvann føre til at de norske sjøfolkene som i dag er ansatt i rederiene fases ut for å dekke inn utgiften da norsk lønnsnivå ikke er konkurransedyktig noe annet sted i verden.

Skipsfarten er basert på Flaggstatsprinsippet, altså at det er regelverket der skipet er registrert som regulerer skipet. Når norske skip seiler internasjonalt er det norsk lov som gjelder. Som sjøfartsnasjon ville ikke Norge akseptert at andre land overstyrer reguleringen av norske skip når de opererer i utenlandske farvann. I tillegg til disse prinsipielle utfordringene kommer de praktiske, som mangel på kontroll- og sanksjonsmuligheter.

Arbeidstakere om bord på norske skip, uansett hvor de er i verden, skal ha gode og trygge vilkår. Norges Rederiforbund forhandler tariffavtaler for sjøfolk fra hele verden, med sjøfolkenes respektive arbeidstakerorganisasjoner. De norske arbeidstakerorganisasjonene bidrar i dette arbeidet.

Norges Rederiforbund mener den norske sjømannens konkurransekraft kan styrkes gjennom en lovfestet og forbedret tilskuddsordning for sjøfolk, gjennom en bransjeavtale for lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og gjennom at det offentlige stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige anskaffelser.

Norges Rederiforbund mener

  • Refusjonsordningen for sjøfolk må lovfestes og styrkes for å sikre konkurransekraftige bedrifter og norske arbeidsplasser
  • Formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes
  • En lovfesting av norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann vil være i strid med Flaggstatsprinsippet, EUs regler og vil trolig føre til færre norske sjøfolk i skipsfarten
  • En konkurransedyktig rederiskatteordning er en avgjørende rammebetingelse for norsk skipsfart
  • Den særnorske inngjerdingen av rederiskatteordningen må endres, slik at rederibeskattede skip kan benyttes også til oppdrag som skattlegges ordinært. En slik endring av ordningen gir ingen skattefordel, men sikrer at rederibeskattede fartøy i den norske ordningen kan benyttes til flere typer oppdrag enn i dag
  • Det må åpnes for adgang til å bruke NIS på områder der det i dag ikke er rederier som har skip i NOR, for eksempel bøyelastere som opererer på norsk sokkel
Se også

Rederiforbundet mener: Skipsfarten skal bli klimanøytral

Les aktuelle artikler om aktiv næringspolitikk